Oppsummering: TINE Fagseminar 2019

Bergen_salen_banner

Nesten 600 personer var påmeldt årets TINE Fagseminar i fire byer. Alle foto: Janne Sandvik

Høstens TINE Fagseminar – for 16. året på rad – er i oktober og november gjennomført i Trondheim, Stavanger, Bergen og Oslo, med til sammen i underkant av 600 deltakere! Årets temaer var matomsorg, matsvinn og bærekraft. 

TINE Fagseminar passer for alle med interesse for mat – enten man jobber på kjøkken eller innen pleie og omsorg. Årets temaer er en del av samfunnsdebatten og opptar mange av oss. Inspirerende og kunnskapsrike foredragsholdere ga oss innblikk i hvordan de takler morgendagens utfordringer i dag.

Helsa sitter i hodet!

Fastlege Jørgen Skavlan Jørgen Skavlan er lege, foredragsholder, forfatter og debattant. Han inspirerte oss med foredraget «Vi er sterkere enn vi tror», et foredrag i skjæringspunktet mellom «stand up» og vitenskapelig forelesning.

Fastlegen mener nordmenns «kostholdshysteri» er gått for langt.
​– Foreldre blander seg inn i barnehagens matservering og det holdes sukkerfrie bursdager. Hvor sykt kan det bli? 

Mange nordmenn dytter i seg en rekke kosttilskudd som Skavlan mener ikke har noen virkning. Folk flest klarer seg med et normalt kosthold, men en del av oss er kanskje «godtroende». 
– Det er en grunn til at disse tilskuddene kun selges i Norge, sier han, men poengterer også at enkelte kan ha spesielle behov på grunn av sykdom.

– Det er et tynt skille mellom psykiatri og ernæring. Mat er ikke bare ernæring, sier Skavlan. Det å sitte flere sammen og ha en hyggelig stund rundt matbordet kan ha en positiv innvirkning på helsa. Han mener at på tross av diverse kroppslige plager, kan man fortsatt ha «helsa i behold», bare man bestemmer seg for det. – Helsa sitter i hodet, sier han.

Hvordan skape gode måltidsopplevelser

Torill Renaa Torill Renaa fra Renaa restauranter er lidenskapelig opptatt av å skape gode matopplevelser uansett hvor gjesten befinner seg. Hun har fokus på godt arbeids- og læringsmiljø og delte sine erfaringer på årets seminar.

Renaas prisvinnende restauranter har 70 ansatte med en gjennomsnittsalder på 22 år. De har vært i Norgestoppen og fått internasjonal anerkjennelse – ​hvert eneste år siden oppstarten i 2009! 

De bruker kvalitetsråvarer og støtter lokale ressurser. Det er viktig med kompetansedeling og å skape gode rutiner internt. Restaurantbransjen har en overvekt av unge ledere. Det er viktig å gi dem et riktig grunnlag slik at de kan ta gode avgjørelser.
– Vi har et rykte å ta vare på. Det er ikke mange andre som er oppe til eksamen hver dag. Og det handler om å SE gjestene! Gjester som trives kommer igjen, sier Torill Renaa.

Restauranten «inntok» sykehjemmet
Måltidsglede er livsglede! Restaurant Renaa besøkte en demensavdeling på et sykehjem. Det ble brukt mye restaurantsymbolikk ved måltidet som hvite duker, flotte servietter og høye blomsteroppsatser ved bordoppdekking, i tillegg til hvitt kokketøy og høye kokkehatter. Og resultatet var meget positivt.
– De spiste ikke opp all maten. Og de husket antakelig ikke hva de hadde spist. Men fra vanligvis å sitte ved bordet maks en halvtime, ble de sittende og nyte mat i over to timer! sier Torill Renaa.

Bedre mattilbud og lavere matsvinn!​

Oddvar Henriksen Oddvar Henriksen er leder for matforsyning i Sykehuset Innlandet. Han snakket om hvordan vi kan redusere matsvinn, tilby fleksible spisetider og tilby større utvalg til pasienter i helsevesenet.

Henriksen er opptatt av at alle må bidra for å redusere matsvinnet. Sykehuset Innlandet har i flere år jobbet for å redusere matsvinn, og et viktig suksesskriterium har vært bruk av tavlemøter. Gjennom slike møter fikk de involvering av ansatte som fikk eierskap til problemet og som bidro til løsninger.

– Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde​, sier Henriksen. Sykehuset Innlandet reduserte matsvinnet sitt med 12 % fra 2015 til 2017.

I år har Sykehuset Innlandet tatt et skritt videre. De har innført et nytt konsept for matservering, med bakgrunn i «hva er viktig for deg» – fleksible spisetider, flere valgmuligheter og selvbetjening. Ved å legge om arbeidsrutinene og installere nye pakkelinje​r for ny emballasje på produksjonskjøkkenet, kan de nå tilby en utvidet meny og fleksible spisetider. Dette har også ført til en betraktelig reduksjon i matavfall og ikke minst fornøyde pasienter!

Brobygger mellom kjøkken- og pleiepersonalet

Ida Kristiansen Ida Kristiansen, klinisk ernæringsfysiolog fra Stavanger Universitetssykehus, delte sitt brennende engasjement om forbedring av mattilbudet og tverrfaglig samarbeid.
– Da jeg som nyutdannet klinisk ernæringsfysiolog ble ansatt for fem år siden, inviterte jeg meg selv inn på produksjonskjøkkenet, sier Kristiansen. Menyen ble analysert og hun kom med anbefalinger for å oppfylle Helsedirektoratets anbefalinger (Kosthåndboken). Nødvendige justeringer ble gjennomført i tett samarbeid med kjøkkenledelse, kokker og postverter.

Stavanger Universitetssjukehus produserer rundt 300.000 middager i året, og sykdom og dårlig matlyst ga mye matsvinn ved sykehuset.
– Ved å endre fra energi- og næringsrik kost til standardkost og å standardisere porsjonsstørrelsene, fikk vi utelukkende positive resultater. På en av hjerteavdelingene ble matavfallet redusert med nesten 66 prosent i perioden, sier Ida Kristiansen.

Og det  å øke synligheten av mattilbudet ved hjelp av skilting i buffet, oppslag på intranett og internett samt egen TV-kanal som viser dagens middagsrett med bilde, tekst og næringsinnhold, bidrar til økt pasientsikkerhet.

Kristiansen anbefaler å sjekke ut «Forbedringsguiden»  for gode verktøy​.
– Kom deg ut av siloen din og ta  initiativ til tverrfaglig  samarbeid, sier hun.

Ida Kristiansen ble også tildelt Matomsorgsprisen 2019 under seminaret i Oslo.

Fra melk til ost

May-Liss Røsberg Heggland

TINE sin egen osteekspert, May-Liss Røsberg Heggland, tok oss med på en liten ostereise og snakket blant annet litt om ostens indre liv, laktose og smaksutvikling. Det var også muligheter for å smake på  deilige oster : Fryd® Brie, TINE Gräddost og Østavind®.

– Løpe må tilsettes melka sammen med melkesyrebakterier for å lage faste oster, sier Røsberg Heggland. – Videre må vi skjære og røre, presse og salte.  Se hele prosessen i denne filmen!  

Deretter må osten modnes. Jo lenger modningstid, dess fastere ost og kraftigere smak.
– En vanlig Norvegia® er lagret i ca. tre måneder, mens en vellagret ost lagres fra ni måneder til flere år, sier hun.

Sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft

Bjørn Malm Bjørn Malm er ansvarlig for bærekraft i TINE, som i år ble kåret av det norske folk til Norges mest bærekraftige merkevare. Han var stolt over å kunne fortelle mer om hvordan TINE jobber med bærekraft og å redusere matsvinnet.

– TINE tar klimautfordringene på alvor og har satt oss solide mål . Og vi jobber med bærekraftig verdiskaping, sier Bjørn Malm. – Blant annet så bruker vi våre ressurser optimalt og bærekraftig. TINE tester muligheten for å bytte ut plastemballasje med papp og vurderer produktenes best før-dato. Vi bidrar til reduksjon i klimagassutslipp hos melkebonden. 

KUKRAFT er en viktig del av TINEs miljø- og innovasjonsarbeid med å få bilparken over på fornybar energi. Vi er første matprodusent i Europa som har tatt i bruk biogass fra egen kumøkk på bilene våre! Dette skaper ikke bare klimagevinster, men også nye muligheter hos våre melkebønder og TINE som fremtidig energiprodusent, sier Malm.